Dette kan betraktes som en behandlingsform, en informasjon til eieren og en måte å få innsikt på hvorfor dyret gjerne endrer seg i gemytt og væremåte. Ofte kan det være enkle ting for eieren å løse, mens andre ganger kan det være nødvendig å oppsøke ulike terapeuter eller veterinær.
Dersom dyret for eksempel plutselig tisser inne, bjeffer mer enn vanlig osv, trenger det ikke å være noe fysisk (som smerte osv.) Det kan for eksempel være at det har endret seg noe hjemme eller med eieren.
Det å snakke med dyr er litt vanskelig å forklare. Men for å kunne gjøre det selv må jeg nullstille meg helt først, for deretter å "kode" meg inn på dyret.
Noen dyr snakker mye om seg selv, andre snakker mest om eieren. Jeg stiller ofte enkelte spørsmål som eieren ønsker å ha svar på. I det store og hele er dyrene veldig fiksert og lojale ovenfor eieren, og ønsker ofte ikke ytre seg for mye for å gjøre det vanskelig for eieren. Enkelte ganger ønsker ikke eieren å innrømme eller innse at dyret oftest har rett.
Når jeg startet med dyrekommunikasjon (dyretolking) var jeg ofte usikker på om jeg hadde rett fordi jeg ofte fikk opp ting som jeg følte kunne være uvirkelig og eller feil.
Det er viktig at en tar på alvor det første om det er
ord, setninger eller bilder og skriver det ned. Når det gjelder
smerter hos dyra så kjenner jeg det på min egen kropp. Noen
ganger kan smertene være svært intense og ofte har de da
ligget i kroppen i lang tid. Smerter er i starten svake, men hvis ikke
noe blir gjort for å løse det underliggende problemet, vil
de bli sterkere.
Smerte er en informasjon fra kroppen om at noe er galt.